Informasjonen som ligger her er hentet fra flere kilder og i samarbeid med slettmeg.no. Både Mia og Slettmeg vurderer informasjon før publisering, men kan ikke holdes ansvarlig for skade eller tap som kan oppstå som følge av ukorrekt, manglende eller utilstrekkelig informasjon.

Mias råd ved bildetyveri

1. Bevar fatningen
Forsøk å bevare fatningen og ikke få helt sjokk dersom du blir utsatt for bildetyveri. Det er viktig å samle bevis.
2. Ta skjermbilde
Ta skjermbilde av det som er delt.

På Mac er fremgangsmåten slik.

  1. Trykk på Shift + Kommando tasten (⌘) + 4 tallet. Pekeren endres til et trådkors.
  2. Trykk på mellomromstasten. Pekeren endres til et kamera.
  3. Flytt kameraet over et vindu for å markere det.
  4. Klikk med musen, styreflaten eller space.
  5. Du finner skjermbildet som en .png-fil på skrivebordet.

De fleste Windows PC-tastatur har en egen knapp for å ta et skjermbilde.

Print Screen

Når du trykker på denne så sendes det et bilde av det som vises på skjermen til utklippstavlen. Dette kan deretter limes inn i et tegneprogram, en e-post eller et annet Office-dokument.

Lagre skjermbilde som bildefil

Når du tar trykket på Printscreen-tasten blir det som sagt lagret et bilde på utklippstavlen. Om du ikke vil lime inn dette direkte et annet sted kan du lagre det som et bilde.

Dette kan du gjøre i et program som heter Utklippsverktøy (Snipping Tool på engelsk). Dette finner du ved å gå til Start-menyen og skrive inn Utklippsverktøy. Så er det bare å lime inn bildet og lagre det som en fil. Anbefalt filformat er PNG.

Ta skjermbilde av kun ett vindu

Du kan også ta screenshot av kun det vinduet som er aktivt. Dette gjør du ved å først å trykke ned Alt-tasten og deretter Printscreen-tasten:

alt-printscreen.png

Hurtigtaster for å kopiere og lime inn

Dette er egentlig helt uavhengig av skjermbilde, men likevel relevant.

For å kopiere ut noe, for eksempel tekst, holder du nede Ctrl-tasten og trykker C-tasten (C som i «Copy»):

hurtigtaster-kopiere.png

Om du heller vil klippe ut i stedet for å kopiere bruker du X-tasten i stedet for C-tasten:

hurtigtaster-klippe-ut.png

For å lime inn, for eksempel et skjermbilde, bruker du disse to tastene:

hurtigtaster-lime-inn.png

3. Lagre nettadressen
Lagre nettadressen der bildet/videoen er spredt.
4. Skriv ned all relevant info
Skriv ned alle navn, brukernavn, e-postadresser og liknende informasjon om den som har spredt bildet/videoen. Om det er «anonymt» så er det ofte et nummer med i innlegget, et såkalt «thread number».
5. Anmeldt saken til politiet
Ta med deg alt du har samlet inn til politiet, og anmeld saken. Det er viktig i noen saker at du anmelder før det har gått to år siden gjerningstidspunktet.
6. Hjelp politiet
Hjelp politiet. Gi all info du har, og vær din egen detektiv. Finn ut hvem som har tatt bildet og hvor, og prøv ditt beste for å spore opp tidlig spredning.
7. Prat med andre
Ha noen å prate med. Dette er tungt. Kontakt gjerne psykolog og snakk med de du har rundt deg.

Lover og regler

Ytringsfrihet
Å publisere og videreformidle tekst, film eller bilde på Internett er som hovedregel beskyttet av ytringsfriheten, også i tilfeller der det som publiseres oppleves som provoserende eller støtende.

Ytringsfrihet innebærer imidlertid ikke at det er lov å «si alt på Internett». Ytringsfriheten er for eksempel begrenset når den svekker en annens personvern eller når den fremstår truende, rasistisk, ærekrenkende eller pornografisk. Dessuten begrenses ytringsfriheten av immatrielle eneretter og regler om markedsføring. Begrensningen kan både ramme den som fremsetter den primære ytringen og videreformidleren.

Lovgivning:

Straffbart på internett

Krenkelser mot privatlivets fred

Å spre opplysninger om personlig eller huslige forhold, slik som bilder av naboens soverom, er straffbart. Det er også straffbart å krenke andres fred skremmende eller plagsom opptreden, for eksempel i form av nettsjikane.

Lovgivning:

Trusler

Å true med en straffbar handling som kan føre til fengsel i mer enn seks måneder er straffbart. En forutsetning er at trusselen er skikket til å fremkalle en alvorlig frykt.

Lovgivning:

Rasisme

Å fremsette offentlig diskriminerende eller hatfulle ytringer er straffbart. Dvs. å true eller forhåne noen på grunn av rase, hudfarge, etnisitet, relgion, livssyn, homogile leging, leveform eller orientering.

Lovgivning:

Seksuelle overgrep mot barn

Besittelse og spredning av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstillinger som seksualiserer barn, er straffbart. Med barn menes her personer som er eller fremstår som under 18 år.

Lovgivning:

Barnelokking («grooming»)

Det er straffbart å avtale møte med barn under 16 år med forsett om å begå et seksuelt overgrep mot barnet, såkalt barnelokking eller “grooming”. Bestemmelsen er særlig begrunnet i den økte risikoen for overgrep som møteplasser og chatte-kanaler på internett har medført.

Lovgivning:

Identitetskrenkelse/Identiteststyveri

Det er straffbart å bruke en annen persons identitet eller en identitet som er lett å forveksle med en annes identitet for å oppnå  uberrettiget vinning eller påføre en annen tap eller ulempe. Det kan f.eks. gjelde opprettelse av en falsk profil på internett. 10. desember 2010 trådde en ny bestemmelse i staffeloven om identitetskrenkelse i kraft.

Lovgivning:

Hacking

Det er straffbart å uberettiget skaffe seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler. Straffen er bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Hacking er dermed omfattet av denne straffebestemmelsen. Dersom hackingen er utført for å skaffe noen en uberettiget vinning, eller gjerningspersonen har voldt skade ved å skaffe seg eller bruke opplysningene vedkommende har fått gjennom hackingen, heves strafferammen til fengsel i inntil 2 år.

Lovgivning:

Dokumentforfalskning og bruk av falskt dokument

Hvis noen har forfalsket en signatur for å skaffe seg tilgang på facebook konto eller annet, så er det straffbart eventuelt ved å sende/levere inn et slikt dokument og dermed ha brukt dokumentet. Straffen for å benytte et falsk dokument er bøter eller fengsel i opptil 2 år. Dette står i straffelovens § 361.

Lovgivning:

Bilder av barna på nett
Svaret på det er nei! Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek ei avgjersle for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er.
  • Når barnet er fylt 7 år, har det rett til å få seie si meining om saka.
  • Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.
  • Når barnet er fylt 15 år, avgjer det sjølv om eit bilete av han/henne skal publiserast på internett.

Alder ikkje avgjerande

Ein skal ikkje sjå på desse aldersgrensene som absolutte. Etter barnekonvensjonen er det ikkje alder som er avgjerande for barnets innverknad, men om barnet ”er i stand til å gjere opp si meining”.

Kven kan gi samtykke for barnet?

Dersom foreldreansvaret er felles, er det tilstrekkeleg at den eine av foreldra gjev samtykke til biletpublisering av barnet. Dersom foreldreansvaret er eksklusivt for den eine, er det han/ho som har foreldreansvaret som kan gje samtykke til at bilete av barnet vert lagt ut på Internett.

Barnets beste!

Uavhengig av kven som har juridisk rett til å ta den endelige avgjersla på vegne av barnet, er han/ho forplikta av FNs barnekonvensjon til å ta grunnleggjande omsyn til barnets beste når avgjersla skal tas. Dersom foreldra er usamde om eit bilete bør publiserast eller ikkje, bør tvilen kome barnet til gode. Det er viktig å hugse at og barn har rett til personvern.

Bilder på nett
Enhver som publiserer bilder på nettet må forholde seg til personopplysningslovens og åndsverklovens bestemmelser, samt det ulovfestede personvernet. Det innebærer at man i utgangspunktet ikke kan publisere et bilde av en person uten samtykke av den avbildede. Det er den som har publisert bildene som eventuelt må bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke virkelig foreligger.

Situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke krenkende for de som er avbildet. Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildet. Akkurat hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Eksempler på dette kan være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog, eller hendelser som har allmenn interesse. Det gjelder også unntak fra samtykkekravet der avbildningen har aktuell og allmenn interesse, men her er grensen for det lovlige vanskelig. Det som imidlertid er sikkert er at kjente personer har mindre vern enn andre, men også kjente personer har et vern.

Hvis det er snakk om bilder av barn kan du finne mer informasjon i artikkelen Bilete av barna på nett.

Lovgivning:

Se også:

Personvern
Alle som publiserer personopplysninger på nett (det vil si opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson) må i utgangspunktet forholde seg til personopplysningsloven. Dette kan gjelde også når publiseringen skjer på en hjemmeside eller blogg. Hovedregelen er at ingen kan publisere personopplysninger uten et frivillig, informert og uttrykkelig samtykke fra den opplysningene gjelder, og at de opplysningene som publiseres skal være korrekte og oppdaterte. Et samtykke kan trekkes tilbake når som helst.

Dersom det publiseres personopplysninger utelukkende for “kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål” gjelder ikke regelen om samtykke. Det er også verdt å merke seg at personopplysningsloven ikke gjelder behandlig av personopplysninger som den enkelte foretar for rent personlige eller andre private formål. Det ulovfestede personvern og injurielovgivningen kan imdlertid gi vern.

Lovgivning:

Se også:

Relevante dommer/avgjørelser

Ytringsfrihet

Negativ omtale av fosterforeldre vernet av ytringsfriheten

I 2007 avslo Personvernnemnda et krav fra Norsk Fosterhjemsforening om å slette negativ omtale av navngitte fosterforeldre på Internett. Nemnda vurderte omtalen som et ledd i opinionsdannende virksomhet.

Fikk ikke slettet debattinnlegg på nett

I 2006 avslo Personvernnemnda et krav fra en privatperson som ønsket å slette et leserinnlegg han selv hadde skrevet på et nettbasert debattforum tilhørende en regionavis. Nemnda anså debattforumet som en virksomhet med opinionsdannende formål.

Personvern

Dømt for å publisert personopplysninger på hjemmeside

I 2003 ble en svensk kvinne dømt av EF-domstolen for å publisert personlige opplysninger om seg selv og kollegaene i sognerådet på en hjemmeside. Saken er kjent som Bodil Lindquist-saken.

Krenkelser mot privatlivets fred

Skrev hatmeldinger på nettforum – ble dømt

Hamar tingrett dømte i 2004 ei jente for å krenket en annens fred gjennom hensynsløs oppførsel på Internett. Bakgrunnen var at den dømte jenta hadde skrevet nedsettende meldinger om en annen ungdom på nettstedet hamarungdom.no. Hun skrev blant annet at hun hatet den fornærmede, hennes søster, og mor.

Skrev om skilsmissen – ble frifunnet

Høyesterett frifant i 2010 en mann som var blitt saksøkt av sin tidligere hustru for brudd på privatlivets fred gjennom en lokal historiebok. I boken behandles ekteparets samliv på seks av bokens 149 sider, og det var deler av dette innholdet hustruen mente var krenkelse av hennes privatlv.

Trusler

Dømt for for å ha sendt trusler via e-post

I 2006 ble en mann dømt av Halden tingrett for å ha sendt drapstrusler via e-post til et inkassoselskap. Bakgrunn var at mannen fikk innkassovarsler på produkter han mente han ikke skulle ha.

Rasisme

Dømt for rasisme på Internett

I 2002 ble en 59-åring dømt av Asker og Bærum tingrett for å ha overtrådt rasismeparagrafen. Retten la til grunn at utsagnene fremlagt på Internett i særlig grad hadde forhånet og utsatt jøder og mørkhudede i Norge for ringeakt, og til dels hat og forfølgelse.

Seksuelle overgrep mot barn

Fengselsstraff for nedlasting av overgrepsbilder mot barn

I 2005 ble en mann dømt av Asker og Bærum tingrett til åtte måneders fengsel for nedlasting og besittelse av flere tusen overgrepsbilder mot barn.

Barnelokking («grooming»)

Dømt for å ha planlagt overgrep mot barn

I 2010 ble en mann dømt av Oslo tingrett for å ha planlagt å begå seksuelle overgrep mot ei jente. Mannen ble pågrepet av politiet dagen før mannen skulle møte jenta.

Identitetskrenkelse

Bot for å ha misbrukt eksens Facebook-konto

I januar 2011 ble en mann ilagt en bot på 5000 kroner av Salten politidistrikt for å ha misbrukt eks-samboerens Facebook-konto.

Slett meg

Slik sletter du deg fra nettkatalogene

Her forklarer vi hvordan du sletter nummeropplysninger.

Mange synes det er ubehagelig at deres navn, adresse og telefonnummer listes opp i de ulike nettkatalogene. Etterhvert har en også sett at nettkatalogene henter inn også annen informasjon, som alder. For flere føles dette krenkende da de selv vil ha kontroll på hvilke opplysninger som ligger ute på deres navn på nett. Å få fjernet slike oppføringer er derimot enkelt.

1. Kontakt teleoperatøren

Nettkatalogene henter sin informasjon fra teleoperatørene. Om du ikke vil at teleoperatøren skal gi ut disse opplysningene kan du be operatøren om å reservere ditt navn og telefonnummer, samt eventuelt din adresse, mot oppføring. Dette kan ofte enkelt gjøres inne på teleoperatørens nettsider gjennom å opprette en profil på sitt nummer.

Du kan også ringe din teleoperatør direkte og be om slik reservasjon. Dette koster ingenting, men merk at da vil heller ikke telefonnummeret ditt listes i de ulike telefon- og nettkatalogene. Det vil heller ikke være mulig å finne deg ved å ringe en av opplysningstjenestene.

Her kan du kontakte teleoperatørene:

Telenor Mobil
Telefon: 09000
Nettside: http://www.telenor.no/privat/kundeservice/
Telia
Telefon: 05050
Nettside: https://telia.no/kundeservice
Chess
Telefon: 06060
Nettside: https://www.chess.no/hjelp
One Call
Telefon: 04300
Nettside: http://www.onecall.no/kundeservice/
NextGenTel
Telefon: 07979
Nettside: http://www.nextgentel.no/privat/hjelp/
djuice
Telefon: 02020
Nettside: http://www.djuice.no/kundeservice/
talkmore
Telefon: 815 68 680
Nettside: https://www.talkmore.no/kundesenter.html
Phonero
Telefon: 04500
Nettside: http://www.phonero.no/services-info/

2. Kontakt katalogtjenestene

Samtidig er det flere av nettkatalogene som har egne systemer for reservering mot nettopp deres tjeneste, eller for sletting av oppføringer. Andre nettkataloger har bare kontaktskjema du kan bruke.

Hvordan fjerne oppføring på bedrift?

Dersom du ønsker å fjerne oppføring av din bedrift hos en av nettkatalogene så er det ikke mulig, med mindre bedriften din er formelt avsluttet. Bedriftskatalogene henter sin informasjon fra Brønnøysundregisteret og oppdaterer fortløpende derfra. Du må påse at de opplysningene som ligger inne i Brønnøysundregisteret er riktige og oppdaterte så informasjonen som legges ut i det minste er korrekt.

Slik sletter du deg fra Twitter

Nettside hvor en kan opprette profil og dele meldinger på maks 140 tegn med resten av verden.Slik går du frem for å slette Twitter-kontoen din.

Dersom du ønsker å slette din Twitter-konto helt er det fullt mulig via innstillingene hos Twitter. Merk at det er ikke mulig å slette kontoen din fra en mobiltelefon eller et nettbrett, men du trenger en «ordentlig» datamaskin.

For å slette kontoen din følger du disse enkle instruksene:

  1. Logg deg inn på twitter.com.
  2. Fra forsiden trykker du på profilbilde-ikonet i menyen helt øverst på siden. Velg deretter Innstillinger og personvern:
  3. Inne på innstillinger må du gå helt nederst på siden hvor du finner en liten lenke med navn Deaktiver kontoen min:
  4. Les alt på neste side, og følg instruksene for å bekrefte slettingen.

Etter å ha bekreftet dette vil kontoen din bli lagt til sletting. Du har 30 dager på deg til å angre, som innebærer at hvis du logger inn innen 30 dager blir slettingen avbrutt. Etter 30 dager vil alt innhold knyttet til kontoen din, inkludert selve kontoen, slettes uten mulighet til å bli gjenopprettet.

Det er viktig å merke seg at informasjon som har blitt lagret av Google tidligere fortsatt vil kunne dukke opp ved Google-søk. Neste gang Google søker gjennom sidene vil dette bli oppdatert, men det kan ta en stund.

Videoveiledning

Slik sletter du deg fra Snapchat

Snapchat er en populær tjeneste for å sende bilder.Følg denne veiledningen for å slette din Snapchat-bruker!

Slik sletter du deg fra Facebook

Facebook er verdens største nettsamfunn, med over en milliard aktive brukere på verdensbasis.Slik går du frem for å slette din profil fra Facebook.

Hvordan slette treff fra en søkemotor

Her forklarer vi hvordan du kan få vekk treff fra en søkemotor.

Denne veiledningen gjelder for søkemotorer, bl.a. Google. Om du ønsker å slette en Google-konto, se denne veiledningen: Slik sletter du en Google-konto.

Søkemotorer er nettsider som kan brukes for å søke gjennom andre nettsider etter tekst, bilder, og annet innhold. Søkemotorene står ikke selv for noe av innholdet, de brukes bare til å søke gjennom det.

Fjerne kilden

Den beste og sikreste metoden for å få vekk et treff fra søkemotorer, er ved å få innholdet slettet fra kildesiden, altså nettsiden søkemotoren henter innholdet fra.

Det finnes ikke noe fasitsvar for hvordan dette skal gjøres, fordi fremgangsmåten er forskjellig fra side til side. Se etter en passende veiledning blant våre veiledninger, eller prøv å komme i kontakt med de som driver siden det er snakk om. Om du ikke finner informasjonen du trenger selv, kan du kontakte oss, men da vil vi trenge konkret informasjon om sidene det er snakk om for å kunne hjelpe deg.

Noe som er slettet dukker fortsatt opp

Dersom et søketreff har en død link, altså en link som ikke lenger leder til eksisterende innhold, kan man sende en forespørsel til søkemotoren om å få den fjernet eller oppdatert.

Her forklares det hvordan du gjør dette for Google: Slik fjerner du utdaterte treff fra Google
Her forklares det hvordan du gjør dette for Bing: Slik fjerner du utdaterte treff fra Bing

Dette gjelder for både tekstsøk og bildesøk.

Retten til å bli glemt

I 2014 kom EU-domstolen med “retten til å bli glemt”, som pålegger søkemotorene å tilby folk en mulighet til å få fjernet treff om seg selv, selv om kilden til treffet fortsatt finnes. Både Google og bing har implementert egne løsninger for dette:

Slik kan du skjule treff fra Google
Slik kan du skjule treff fra Bing

Slik sletter du deg fra Instagram

Vil du vekk fra Instagram? Følg denne enkle veiledningen.